Litt over et år etter filmen først ble vist på kino, fikk jeg endelig surret meg til å se The Big Short.

Hvem hadde trodd at en mørk komedie om finanskrisa og økonomiens kollaps i 2008 skulle være så kul? Filmen er omtrent blottet for Hollywood-klisjeer, og dramaturgisk følger den ingen klassisk mal. Men heldigvis: regissør Adam McKay går ikke i fella der han prøver for hardt å være sær.

Jeg hater filmer der man nedprioriterer å engasjere seerne til fordel for å være ukonvensjonell.

The Big Short skildrer noen annerledestenkende i New Yorks finansverden, som før alle andre skjønner at boligbobla vil sprekke og at hele økonomien kan kollapse. De latterliggjøres av kollegaer og sine sjefer, men satser likevel alle kortene på at nettopp dette skal skje – og at bankenes kyniske lånesystem ikke er bærekraftig.

Milliarder av dollar står på spill, men det er ingen helter her, ingen vinnere. Økonomien står på spill, og filmens «helter» har satset pengene på at nettopp økonomien skal krasje. Det er alvorlig når boligmarkedet, jobber og befolkningens trygghet står på spill, men dette er ikke skildret kjedelig og tungt. Dette er underholdning.

Jeg er slettes ingen aktiv leser av finansnytt, og er ingen ekspert på avansert finansterminologi. Derfor skulle man kanskje tro at tematikken og de avanserte frasene ville gjøre dette til en søvndyssende opplevelse. Snarere tvert imot! Måten karakterene plutselig blir fortellere er smart og utvilsomt rart. Og de absurde gjesteinnslagene (****** ****** i badekaret)… See for yourself.

Det faktum at hovedrollene spilles av Batman, en 40 år gammel jomfru, The Notebook-Noah og Benjamin Button gjør det hele til et formidabelt koldtbord.

Filmen kan streames på Netflix.

Takk for maten.