Dette skrivet består av to deler. Propagandalvs anbefaling av serien The People v. O. J. Simpson – og hva som skjedde med OJ etter rettssaken. Gå rett til «etter frikjennelsen» dersom du vil hoppe over betraktningene om TV-serien.

De første episodene av The People v. O. J. Simpson skuet jeg for noen uker siden mens jeg lå med influensa på sofaen til min søster. Vi fikk bare tid til to-tre episoder, og resten lot vente på seg. For noen dager siden tok jeg opp tråden, og fullførte like så godt hele serien på én natt. I åtte timer non-stop stirret jeg på min gedigne Samsung-TV, og ikke et sekund kjedet jeg meg. Det var fengslende. Jeg visste jo i grove trekk hva som skjedde – og i hvert fall hva utfallet ville bli, men dramaturgien, realismen og saken i seg selv fascinerte stort.

Serien gir et godt bilde på hvordan OJ kunne bli frikjent, tross alle bevisene som pekte mot ham. Man får sympati med juryen som lot seg overbevise av OJs overbevisende advokater, samtidig gir serien ingen inntrykk av at frifinnelsen var korrekt. The People v. O.J. Simpson er ikke drevet av en agenda, men prøver å illustrere det som faktisk skjedde på best mulig måte.

TV-serien kan du se på NETFLIX.

Advokatene er historiens stjerner

Cuba Gooding Jr. klarer seg bra i rollen som OJ, det samme gjør John Travolta som Robert Shapiro. David Scwhimmer gjør en overbevisende figur som den konstant bekymrede Robert Kardashian, men det er Courtney B. Vance i rollen som  Johnnie Cochran og Sarah Poulsen som Marcia Clark som virkelig driver showet. Forsvar vs. aktor. Cochran mot Clark. Det var heftig i virkeligheten, og dette er briljant portrettert i TV-serien.

For øvrig ser jeg at enkelte kritiserer Travolta, Gooding Jr og Schwimmer for sine prestasjoner. Jeg er ikke enig i kritikken, og er overbevist om at det skyldes anmelderes behov for å overdrive det kritiske blikket mot stjerner og kjente personer.

OJs forsvarere kjørte en knallhard kamp mot aktoratet. De plantet teorier, spilte på aktors tabber og svakheter. Til slutt ble det nærmest en kamp mellom LAPDs gjentatte rasistiske behandling av svarte og en amerikansk, svart nasjonalhelt.

Kanskje er det ikke rart at juryen, som for øvrig bestod av et flertall svarte medlemmer, lot seg overbevise av OJs «dream team» – Johnnie Cochran, Robert Shapiro og F. Lee Baily. Cochran hadde for øvrig forsvart flere ofre for politibrutalitet i Los Angeles før Simpson-saken. Han var karismatisk, veltalende, respektert, svært overbevisende – og mest av alt: den riktige mannen til å forsvare OJ Simpson.

Samtidig som historiens kanskje mest omtalte rettssak pågikk, foregikk det en heksejakt på kvinnen som i nesten et år jobbet for å felle OJ. Aktor Marcia Clark måtte lide fordi hun var kvinne. Dommerne, forsvarerne og ikke minst pressen undergravet henne kontinuerlig. Utseende, særlig det krøllete håret, ble et stadig tema i sladderpressen, og i rettssalen var hun den eneste som ble omtalt med fornavn av dommer Lance Ito. Alle andre var «mister» (ifølge henne selv). Den utfordrende tiden skildres fabelaktig av Sarah Poulsen (som jeg ble fan av i American Horror Stories). Selv Marcia Clark har uttalt at Poulsen gjør en glimrende jobb i å skildre følelsene hun gikk gjennom.

Artikkelen fortsetter under videoen

Etter frikjennelsen

Her slutter TV-serien, men livet til OJ Simpson fortsatte, men det ble aldri det samme igjen. Ikke lenge etter frikjennelsen måtte han igjen i retten. Nok en gang dreiet det seg om dobbeltdrapet på Nicole Brown Simpson og Ron Goldman.

OJ ble dømt

To år etter den famøse frikjennelsen måtte OJ i retten. Denne gangen var det et «civil lawsuit» (sivilt søksmål) av familien til drapsofferet Ronald Goldman. Der måtte OJ forklare seg foran en jury, noen han valgte å ikke gjøre under den første rettssaken. Her ble han blant annet grillet om sin voldelige historie mot sin eks-kone og drapsoffer Nicole Brown Simpson.

OJ ble funnet skyldig – ansvarlig for den urettmessige døden til Nicole Brown Simpson og Ronald Goldman. Han ble dømt til å betale over 30 millioner dollar til Goldman-familien. En sivil rettsak kan ikke dømme den skyldige til soning, død eller samfunnstjeneste, bare økonomisk kompensasjon. Derfor ble han dømt skyldig, men kunne likevel spasere ut av rettssalen som en free man.

Les hvorfor han ble dømt under i artikkelen.

Alle likte OJ

Når jeg ser dokumentarer, intervjuer – og for øvrig også TV-serien omtalt i artikkelen, jakter jeg grunner til å tro at OJ er uskyldig. Jeg er 90 prosent sikker på at han er skyldig i dobbeltdrapet, men de resterende 10 prosentene får mye spillerom når hjernecellene instrueres om å jobbe.

Artikkelen fortsetter under
2101359333_9e3f7254d1_z
Her poserer OJ med en fan. Alle likte OJ Simpson. Med tillatelse av Alan Light (photo)

For meg er OJ hverken en (tidligere) amerikansk fotballspiller eller en kjendismorder. For meg er han den uheldige politibetjenten i Mannen med den nakne pistol-filmene. Det var mine favorittkomedier i oppveksten, og helt ærlig – jeg visste ikke hvem OJ Simpson var da jeg først så de absurde politifilmene, med Leslie Nielsen i hovedrollen. Jeg likte Nordberg (OJs karakter) – han var sjarmerende og morsom.

Klikk HER for å se OJ Simpson i Mannen med den nakne pistol

Kanskje er det derfor jeg «heier» litt på ham. Jeg var jo glad i ham. Kanskje var det derfor millioner av mennesker valgte å tro på ham – og kanskje var det derfor juryen frikjente ham. Man ville ikke tro at den amerikanske helten på bestialsk vis kunne drepe sin eks-kone og Ronald Goldman.

Hadde publikum gitt han like mye tillit og sjanser om han ikke hadde vært kjendis? Svaret sier seg selv, men for ordens skyld: Nei.

Derfor ble han dømt

Som nevnt ble OJ dømt i den sivile rettssaken. Men hva var det egentlig som gjorde at utfallet ble annerledes enn i rettssaken to år før?

Her er to faktorer som var annerledes fra rettssaken der OJ ble frikjent.

Den blodige skoen

Etterforskerne fant et skoavtrykk av blod på åstedet. Skoavtrykket ble identifisert til å være av den noe uvanlige modellen «Bruno Magli». Skostørrelsen matchet OJs, men aktoratet klarte aldri å bevise at han eide sko av det nevnte merket. Skobeviset druknet litt i alt det andre.

Under avhør, i retten og i TV-intervjuer i etterkant uttalte OJ at han aldri ville kjøpt eller gått med så stygge sko. Det var utenkelig for ham å dytte bena inn i Bruno Magli-skoene. «Ugly-ass-shoes» var ordene han brukte for å beskrive skoene.

Plutselig dukket det opp bilder av OJ iført nettopp Bruno Magli-sko. Så mange som 30 bilder av ham med skoene på ble funnet. Man kan selvfølgelig ikke bevise at det var de samme skoene som la igjen et blodavtrykk på åstedet, men OJ, som hadde bedyret at han aldri hadde eid eller brukt disse skoene, ble avslørt som en løgner rundt et av de viktigste bevisene.

Ingen Mark Furhman

OJs forsvarere i den første rettssaken brukte politimannen Mark Fuhrman rasistiske uttalelser for alt det var verdt. Det var nemlig Fuhrman som oppdaget de viktigste bevisene mot OJ, og dermed spilte han en stor rolle i rettssaken.

Johnnie Cochran og resten av OJs forsvarere bygget mye av saken rundt Fuhrman og LAPD. De antydet at politiet tuklet med, og kanskje også plantet beviser. Dét var forklaringen på hvorfor det ble funnet DNA-bevis av ofrene hjemme hos OJ.

Det ble vist til en samtale der Fuhrman brukte uttrykket «nig*er» et titalls ganger.

Fuhrmans rasistiske bakgrunn får du mer innsikt i om du ser serien The People v. O.J.

I den sivile rettssaken valgte de fornærmedes advokat å ikke kalle inn Fuhrman som vitne. Denne gangen var han ikke en del av rettssaken. Denne gangen ble det nesten umulig å dreie søkelyset mot noen andre enn OJ.

De fysiske DNA-bevisene i OJ-saken var såpass overbevisende, at dersom man ikke kunne argumentere med tukling og planting av beviser eller andre konspirasjonsteorier, var det lite som skulle tilsi frikjennelse for OJ.

I criminal court kan du kun bli erklært skyldig av en jury som er sikker beyond reasonable doubt, i civil court er ikke beyond reasonable doubt nødvendig for en jury.

Den sivile rettssaken ble viet langt mindre oppmerksomhet i media, men for OJ ble utfallet livsforvandlende. Nå var han likevel skyldig, og omtrent 30 millioner dollar i minus.

OJ har benyttet alle mulige sjanser til å bedyre sin uskyldig i årene som er gått. Han har skrevet bøker og stilt i en rekke TV-intervjuer. 

OJ sitter i fengsel

I september 2007 brøt Simpson og fire medsammensvorne seg inn på et hotellrom i Las Vegas med våpen for å ta tilbake flere samlerobjekter fra Simpsons fotballkarriere. Simpson mente disse var stjelt og han mente han hadde rett til å hente sine egne eiendeler.

Under rettssaken ble han kjent skyldig på alle de tolv punktene de var tiltalt for, deriblant væpnet ran og kidnapping.

OJ ble dømt til opp mot 33 års fengsel. Han sitter for tiden i et fengsel Nevada, men til høsten kvalifiserer han for prøveløslatelse.