Stonegard har levert en av Norges feteste metal-låter.

Det er lett å ty til det eksperimentelle for å få status i kunsteriske miljøer. Noen bader seg i liksminke, mens andre tvinger lytterne gjennom 25 minutters lange låter (kan inneholde spor av techno). Kanskje er det nettopp derfor jeg dedikerer dette innlegget til Stonegard.

De gjorde nemlig ingenting annet enn å lage god musikk. Understatement of the year: Ekstremt fet heavy metal.

Uten electronica og satan klarte Stonegard å skille seg ut… Egentlig bare ved å ikke prøve for hardt eller gi forstyrrende elementer mye plass. Stonegard holdt seg til malen Metallica fulgte (eller kanskje laget) på 80-tallet: gitarriff, en hardtslående trommeslager, et par soloer og en matchobombe på vokal. Et par sekvenser med harmonier og balladetrekk ga Stonegard et helhetlig lydbilde.

Stonegard
Promotional photo.

Vokalist og rytmegitarist Torgrim Torve er kanskje den største grunnen til det intense, men konsentrerte lydbildet. Norge er kjent for sortmetall og brøling (bedre kjent som growling) – samt viking-band, som synger rent som korgutter. Det Norge har lite av er gode vokalister som befinner seg en plass midt i mellom. Unntaket er nevnte Torve. Han bærer låtene med sin store stemme. Han mestrer det sjeldne å synge rent samtidig som han høres sint ut… Finnes det egentlig noe deiligere enn akkurat det? For øvrig ikke helt ulik James Hetfield… Faktisk kan man dra mange paralleller mellom de to banende, og uavhengig av hva Stonegard selv innrømmer, var de utvilsomt inspirert av Metallica.

Vokalist Torgrim Torve er blant Norges dyktigste hardrock-vokalister.

Debutalbumet Arrows (2005) er sterkt fra første til siste låt, med tittelsporet som den beste godbiten. Året etter kom oppfølgeren, «From Dusk till Doom». Ikke like jevnt bra, men høydepunktet, igjen tittelsporet, er en av norsk tungrocks beste låter, og således også Stonegards mesterverk.

Det er virkelig et mesterverk. Men et litt bortglemt et. Kanskje druknet det litt i satsingen på Dunderbeist, Stonegard ga seg nemlig på høsten 08, og flere av medlemmene etablerte Dunderbeist.

Det er absolutt verdt å sjekke ut Dunderbeist, men for meg er det Stonegard som pirrer mest, og utgivelsene, som nå er 11 og 12 år, holder seg bedre enn det meste i sjangeren: norsk tungrock.