«Du var morsom og sjarmerende, men bare sekunder etter den kjappe replikken, ble blikket alvorlig og du la fingeren på avtrekkeren. Akkurat hardt nok til at det smalt. Døden var nær deg – hvorhen du gikk var du omfavnet av den, men de som falt hørte den onde siden til. Det var din plikt å stanse dem. Med England og dronningen i ryggen hadde du rett til å drepe. Og det gjorde du, uten å nøle, uten å angre.

Du var en mann blant menn. Ja, det er kanskje utrykk som hører fortiden til, men akkurat du fortjener å bli omtalt slik. Du reddet tross alt verden i det ene øyeblikket, mens du i det andre ble ett med den skjønneste kvinne. I neste stund var det over og ett ble igjen til to. Kvinnen så du aldri igjen.

Han som kom etter deg var følsom og snill. Han som var før deg var mer ordentlig. Den beste kan ikke kåres, men ingen kunne danse i ilden som deg.

Du var deg selv. Stilig, sjarmerende, kald & uovervinnelig.»

Roger Moore som James Bond av Lars Frøsland

Hvil i fred, Sir