«Vi sa det var rap i musikken, derfor likte vi det ikke. Det var også altfor rolig, og altfor mange jenter som elsket det. Hvordan kunne vi som hadde thrash metal brent inn i trommehinnene like dette? Klisjéalarmen tikket, men det som egentlig skjedde var at vi likte det, bare slet litt med å erkjenne det. Ordet “nu-metal” var brutalt for alle oss som insisterte på at alt var bedre før. I dag forstår jeg ikke hva som var problemet.

Hvordan kunne man ikke falle for den sinnssyke stemmen til Chester Bennington? Vi gikk ikke med t-skjorter prydet med Linkin Parks logo, men vi hørte på musikken. Vi fikk frysninger på Crawling. Klart vi gjorde. Det var selvfølgelig ikke bandet det var noe galt med, det var vi som ikke var modne nok til å innrømme at vi likte det. Ikke alt de leverte var bra, slettes ikke, men det beste var spesielt og i dag er det nesten bare vondt å høre på, men det fortjenes å spilles. Det er på tide å grave frem LP-platene.»

“He sings like an angel and screams like the devil.”

Hvil i fred