Sliten. Tømt. Usikker. Skuffet? Neida. Imponert? Ja. Underholdt? Jeg tror det. Forelsket? Fremdeles.

STAR WARS – THE LAST JEDI var en storartet film. En opplevelse som tar oss tilbake til The Empire Strikes Back, en mellometappe, der dramatikken er pågående, men ikke konkluderende.

Mellometapper gir meg en slags tomhetsfølelse. Samtidig merker jeg hvor mye Star Wars betyr for meg. Jeg tror nesten min egen stemme i hodet, som konstant sa «vær så snill, vær historiens beste film» forstyrret meg litt.

Jeg tror jeg elsker den. Men jeg vet ikke helt ennå. Jeg må roe meg litt, og se den på nytt.

Det som dog imponerer meg som mest, er at de ikke tar helt av. Disney i 2017 klarte å holde igjen, de klarte å lage en moderne Star Wars-film med pauser, langtekkelighet og overraskelser.

NOE BLE KJEDELIG, eller ikke akkurat kjedelig. Det er jo tross alt Star Wars. Men noe føltes litt unødvendig – og rett og slett ikke underholdende nok, men samtidig, for troverdighetens del, var det kanskje sunt at de roet ned litt, etter den heseblesende og herlige TFA. For trilogiens del kan jeg tenke meg denne blir stående som en viktig brikke.

SOM NEVNT var dette en mellometappe. En film uten start eller slutt, og da føles det gjerne litt tomt. Og mitt lille ankepunkt er at jeg slet med å ta tak i handlingen. Altså jeg forstod hva som skjedde, men savnet kanskje at litt mer konkret plott, og nå føler jeg neste episode er avgjørende for hvordan jeg skal forholde meg til The Last Jedi. Det følte jeg ikke etter The Force Awakens, som nok bydde på mer underholdning.

Noe av historien var litt lite gjennomtenkt, og ga meg ikke så mye. Karakterenes individuelle reiser dominerte opplevelsen helt for meg, for selve plottet var egentlig litt ikke-eksisterende.

Men dette er fett:

DET ER IKKE lengre nødvendig for Star Wars-fans å presisere at man kun liker de gamle filmene – de «originale». Trilogien vi nå har fått 2/3 av er ekte. Ekte Star Wars. Like bra som det gamle – og kanskje bedre. Det hadde jeg aldri trodd. En mektig prestasjon fra teamet som serverer oss disse godbitene.

Jeg har en tomhet som sirkulerer rundt solar plexus. Men jeg tror det er samme følelse en brud har etter sitt eget bryllup. Fornøyd, men overveldet og preget av mange inntrykk.

ALT I ALT hadde jeg en fin kinoopplevelse, men terningkastet jeg triller kan fort endre seg etter jeg har sett den en gang til. Eller bare sovet litt på det. Akkurat nå: Terningkast

terningkast_5_large